Det begynte med at jeg først var
forvert for to whippet i `96/97 og kjøpte først en
whippet og så en til! Men etter etpar år,så ønsket jeg
meg en større mynde. Jeg var veldig interessert i
utstilling, så det var en fin mulighet for å studere de
andre rasene. Tenkte først på Saluki eller Polsk mynde.
Men så var jeg på utstillingen i Vikingskipet på Hamar i
`98 og fikk se Spansk Galgo for første gang. Akkurat der
og da ble jeg forelsket i rasen! Men det skulle gå
nesten ett år før jeg fikk min første galgo, en
strihårshann, Elendili`s Deagol. Orville ble født i
Sverige hos Sif Bredenfeldt og som lot meg få kjøpe
denne flotte hannen.
Min interesse for rasen bare
vokste og i `02 importerte jeg en sletthårshanne fra
Spania,med veldig god hjelp fra Claudia Gaede,kennel
Little Lobito(http://www.galgo.de/)
i Tyskland. Uten hennes hjelp med oversetting av de
spanske e-mailene,hadde det blitt svært vanskelig. Men
etter at karantenetiden var over,så kom endelig Ukelele`s
Litri eller Yoda som han kaltes til daglig.
Like før julen i `03 kom Gaya til
Norge. Uruguay A La Cour du Roi Boulou, en tispe,såkalt
"broken coated",dvs litt sletthår og noe strihåret, som
var født i Frankrike hos Sandrine Delbosque Gonneau.
Omtrent på samme tid møtte jeg
Sven Erik, eller Svenne som han foretrekker å bli
kalt. På den tiden hadde han en faraohund,Al Mozel
Carmen eller Hera som hun heter til daglig. Svenne
har holdt på med hund i mange år og hadde
vært oppdretter av Cairnterrier siden `87. Han har en
sønn og en datter. Morten Andre som er født i `92 og
Tina Lisette som ble født i `95.
Vi flyttet etterhvert sammen og
bor på Korsvegen, ca 35 km sørvest for Trondheim.
Vårt første og eneste kull med
faraohundvalper ble født høsten `04.
Så,i mars `06, skjedde det som er
alle hundeeieres skrekk, husbrann! Ingen av oss var
hjemme, Svenne på jobb og jeg var på Cruft`s i England.
Men heldigvis for naboen og fjøsavløseren hans, så
greide de å få ut 4 av 6 hunder. Desverre mistet vi
Orville og Yoda, de lot seg ikke redde, da huset var så
overtent at det var farlig å oppholde seg der.Vi kan
aldri få takket dem nok for deres innsats! Vi mistet
absolutt alt,men var overlykkelige for å ha 4 hunder i
live. Det holdt oss oppe i den vanskelige tiden etterpå.
Gaya var heldigvis ikke kommet i
løpetid enda,da vi mistet Yoda som var tiltenkt henne.
Førut hadde jeg sporadisk kontakt med Susanna . Hun eide
kullbroren til Yoda, Ukelele`s Latin Lover (Nil), en
meget vakker hanne som vi kunne tenke oss å bruke.Det
syntes hun hørtes spennende ut. Så da bar det nedover
til Barcelona med fly!Sommeren `06 fikk vi Jucaro Spi
Apolo i gave fra Susanna Saez Cattla, kennel Zigzag i
Spania. (ZigZag Galgo Espanyol
http://www.galgo.cat/)
Han ble et positivt tilskudd
i flokken.
Søndag 13.august `06 ble vårt
første kull født,A-kullet som resulterte i 5 hanner og 2
tisper.
Vi har beholdt en tispe fra
det kullet, Rabilargo`s Adoracion,Nille.
Om Spansk Galgo:
Spansk Galgo er en sunn og frisk
rase,uten arvelige sykdommer.Rasen er ikke homogen. Dvs
at det finnes store variasjoner når det gjelder
størrelse og pelslag.
Det at den beveger seg hurtig over
lange distanser uten større besverligheter og med en
uslåelig styrke som tar fullstendig pusten fra en! Men
inne i stua foretrekker den å være sofagris og tar livet
med ro. Galgoen har sans for humor og er veldig lekne.
De er også flinke til å lese andre hunders språk og
starter sjelden bråk.
S.Galgo blir fremdeles blir brukt
på jakt i Spania,Frankrike og Portugal. De jakter med
synet og deres egenskaper vil alltid være der.
Forskjellen på
Spansk Galgo og Greyhound.
I 1972 ble Spansk
Galgo godkjent som egen rase av F.C.I. Standarden
har i de senere år blitt revidert for å legge vekt
på forskjellen mellom S.galgo og greyhound. Dette på
grunn av de mange ulike blandingene av disse
rasene som blir gjort i hjemlandet Spania. I noen av
tilfellene er det vanskelig å se forskjell på hvem
som er hva av disse to rasene.
Greyhound er som
kjent en sprinter på korte distanser. Spansk galgo
er en langdistanse-hund som skal ha en seig gallop.
Dette kjennetegnet er det som har formet dens type,
samt at den er mindre enn greyhound. Skulderhøyden
på en hann er 62-70 cm og tisper 60-68 cm.
Musklene er lange
og flate,noe som er karakteristisk for
langdistanseløpere. Brystkassen er mindre dyp enn en
greyhound og skal ikke nå ned til albuene.
Langt og edelt hode med lite stopp og med relativt
store rosenører. Halsen skal være lang og flat.
Konkav overlinje og lenden er konveks. Høyden over
lendens midtpunkt kan overstige mankehøyden.
Veldig lang hale,minimum ned til hasene,men
om ønskelig ned til bakken,med en bøy til siden,
samt hareføtter.